...da følelsene ligger utenpå kroppen. Da det krever mot å stå opp, mot å lese avisen, mot å komme seg ut av huset. Sånne dager da nyheter om drap og krig slår en som en knyttneve i mellomgulvet. Sånne dager da man trenger mye omsorg for å fungere. Dager da man savner de som engang var, men som ikke lenger er. Dager da man ikke er så tøff og sterk og flink som man vanligvis (tror at) man er.
Sånne dager er det heldigvis ikke mange av. Men når de kommer, så treffer de hardt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar